English

Familie og arbeidsliv

Behovet for å yte omsorg påvirker kvinner og menns tilknytning til arbeidsmarkedet. Fordeling av omsorgsarbeid henger sammen med egne og andres forventninger om hva som er en en god mor, far, sønn eller datter, men også arbeidsmarkedsforhold som arbeidstidskulturer, kjønnede lønnsforskjeller og arbeidskultur i den enkelte virksomhet.

Tilpasninger mellom arbeid og familie henger dessuten nøye sammen med den kjønnede arbeidsdelingen i hjemmet. Full barnehagedekning og økt fokus på fedres omsorg for egne barn er eksempler på store endringer som har funnet sted i Norge de senere år, men det er fortsatt kvinner  som i størst grad tilpasser arbeidssituasjonen til omsorgsbehovene i familien. En annen viktig endring er at en økende andel av de som skal etablere seg med arbeid og familie er barn av innvandrere. Økt mangfold i befolkningen kan ha betydning for mangfoldet av oppfatninger, holdninger og praksiser.

CORE forsker på endringer i kvinner og menns tilpasninger mellom familie- og arbeidsliv i et flerdimensjonalt perspektiv, hvor også etnisitet og sosial bakgrunn tas i betraktning. Vi studerer også offentlig familiepolitikk i spenningen mellom dens ambisjoner med hensyn til familiens velferd og arbeidslivets krav.

Prosjekter

Mellom likhet og effektivitet: arbeidsinsentiver, sosial omfordeling og kjønnslikestilling i det reformerte pensjonssystemet

Tidsplan: 2015-2017
Oppdragsgiver: Arbeids- og administrasjonsdepartementet , NFR/EVAPEN

Prosjektformål

Formålet med prosjektet er å undersøke empirisk hvilke effekter pensjonsreformen har for ytelsesnivå, inntektsfordeling og likestilling mellom kjønnene.

Modul A

Prosjektet er organisert i tre moduler. I modul A foretar vi en detaljert beskrivelse av den insentivstrukturen det nye pensjonssystemet gir opphav til i et livsløpsperspektiv og vi undersøker de mulige effektene av denne på arbeidstilbudet til befolkningen i yrkesaktiv alder ved hjelp data fra FD-trygd.

Modul B

I model B bruker vi SSBs mikrosimuleringsmodell, MOSART, til å studere fordelingsvirkningene av det reformerte pensjonssystemet i et livsløpsperspektiv. Delprosjekter i denne modulen vil ta for seg effekter på den individuelle fordelingen av livsløppsinntekt, betydningen av familierelaterte ytelseskomponenter for fordelingen av husholdsinntekt, og sist men ikke minst hvordan pensjonssystemets fordelingsvirkninger blir influert av sosiale forskjeller i forventet.

Modul C

I den tredje modulen skal vi gjennomføre kvalitative intervjuer og web-baserte surveys for å studere hvordan individer og par tilpasser seg pensjonssystemet og hvilke oppfatninger de har med hensyn til opptjeningsreglenes rettferdighet og deres motiverende effekt. Vi fokuserer her spesielt på de familierelaterte ytelseskomponentene som omsorgspoeng, arv av pensjonsrettigheter mellom ektefeller, deling av pensjonsrettigheter ved skilsmisse og differensiering av pensjonsytelsene mellom enslige og ektefeller/samboende.

Prosjektsamarbeid

Prosjektet utføres i et samarbeid mellom Institutt for samfunnsforskning og Statistisk sentralbyrå.

Gender Segregation in the Labour Market

Tidsplan: 2014-2018
Oppdragsgiver: NFR

Prosjektets bakgrunn

I dette prosjektet undersøker vi blant annet velferdsstatens betydning for kjønnsdeling i arbeidsmarkedet, kvinner og menns karriereutvikling gjennom livsløpet samt ungdommers ideer om hvem som passer til hvilke jobber.

Man kaller det gjerne et «velferdsstatsparadoks» at kvinner og menn – i et land med så høy kvinnelig yrkesdeltakelse – fordeler seg såpass skjevt i arbeidsmarkedet. Kvinner dominerer for eksempel totalt i helsesektoren og menn dominerer fortsatt i stor grad i ledende stillinger i næringslivet. I prosjektet skal forskerne gå dypere inn i dette «paradokset».

Prosjektformål

Prosjektet skal sette det kjønnsdelte arbeidsmarkedet i Norge i et komparativt perspektiv, ved å sammenlikne norske forhold med forhold i land med andre institusjonelle kontekster. Hvilken betydning har institusjonelle forhold som eksempelvis omsorgsordninger for grad av kjønnsdeling? Og hvordan påvirker utdanningssystemets struktur segregeringen i utdannings- og yrkesvalg?

Ungdoms syn på kjønn og arbeid vil bli undersøkt gjennom en spørreundersøkelse designet for å plukke opp holdninger, verdier og sosiale normer. I hvilken grad opplever de at kvinner og menn «passer til» ulike typer jobber?

Kvinner utkonkurrerer nå menn i oppnådde resultater i utdanningsløpet. Finner vi igjen denne forskjellen når de kommer over i arbeidslivet? Dette vil bli studert blant annet ved å sammenholde karakterer med lønn.

Foruten den horisontale segregeringen, skal også den vertikale segregeringen legges under lupen. På hvilket tidspunkt i karrieren legges grunnlaget for underrepresentasjonen av kvinner i ledelse? Også når det gjelder ledelse vil Norge bli sammenliknet med andre land. Er det for eksempel slik at den norske statens likestillingspolicy bremser organisasjonenes egne likestillingsinitiativer, mens fravær av slik statlig policy får amerikanske organisasjoner til å kompensere med egne tiltak?

Som del av prosjektet vil også arbeidstakeres mobilitet i arbeidsmarkedet og deres bevegelser mellom arbeidsplasser bli studert. Hvilken betydning har barn og hvilken betydning har lønn i denne sammenheng? Medlemmer av samme hushold vil bli sammenliknet, blant annet for å kunne si noe om betydningen av partners jobb og beslutninger tatt på husholdsnivå.

Prosjektet vil i tillegg bidra med ny og oppdatert kunnskap om hvordan menn og kvinner beveger seg i arbeidsmarkedet gjennom livsløpet – det være seg eksempelvis før, under og etter småbarnsfasen.

Prosjektet er nært knyttet til Institutt for samfunnsforsknings CORE – Kjernemiljø for likestillingsforskning.

Utvalgte medieoppslag

Fire av 100 har kjønnsbalanse, Sigtona Halrynjo, 27.5.2016, Dagens Næringsliv

Jenter velger mer utradisjonelt, Liza Reisel, 8.3.2016, Forskning.no

Jentene er sterkere i hodet, Liza Reisel, 8.3.2016, Dagsavisen

Kronikk: De minkende kjønnsforskjellene, Liza Reisel, Mari Teigen, Kjersti Misje Østbakken, 4.2.2016, Aftenposten

Jevnere kjønnsdeling i arbeidslivet, Liza Reisel, 19.1.2016, Idebanken.no

Kvinner begynner å jobbe i det offentlige når de får barn, Pål Schøne og Sigtona Halrynjo, 1.12.2015, Forskning.no

Kronikk: Fakta om likestillingsparadokset, Liza Reisel og Mari Teigen, 16.1.2015, Morgenbladet

Mer informasjon:

Forskere: Liza Reisel, Pål Schøne, Erling Barth, Mari Teigen, Anne Lise Ellingsæter, Inés Hardoy, Kjersti Misje Østbakken, Sigtona Halrynjo, Ragni Hege Kitterød, Kristinn Hegna, Christian Imdorf, Mary Blair-Loy, Claudia Olivetti, Sari Pekkala Kerr

New Theoretical Perspectives on the Nordic Model of Work-Family Reconciliations

Tidsplan: 2013-2016
Oppdragsgiver: Norges forskningsråd

This is a joint project between the Department of Sociology and Political Science at the Norwegian University of Science and Technology and the Institute for Social Research. The project is motivated by the Sociology evaluation panel (2010) who points out that research in he interface between organization and work, the welfare state and family, gender and sexuality constitutes some of the most important areas in Norwegian sociology; that it contributes to the international sociological research community; and that there is potential for further theorizing in line with the international interest in the Nordic model. The evaluation of NFR's program on Work life research (2009) gave both institutions (represented by this research team) favorable assessments and characterized them as being in the international research front.

On the one hand Nordic work-family policy is internationally understood as a modern-day utopia accommodating the needs of parental care giving and market work according to egalitarian ideals. On the other hand the success of the Nordic model of work-family reconciliation is rated as "half-full".

Structures and cultures continue to shape gendered agencies in ways that undermine gender equality in both private and public spheres. The project team will work with outstanding international scholars in the field aspiring to develop new understanding of the Nordic situation. Relevant theories are the cultural perspective, which sees the work/life balance as a question of everyday practical morality, and the institutional perspective where the organization between the state, market and family are in focus.

The study will be based on three ongoing empirical studies conducted by the research team:

  1. The flexibility of the father's quota in a multicultural Norwegian society.
  2. Is family-friendliness enough?
  3. The Norwegian model in international companies located in Norway.

The projects focuses on different levels of analysis. Together they will constitute the empirical basis for theorizing and international publication.

Forskere: Sigtona Halrynjo

Publikasjoner


Core