English

Internasjonalisering, opinion og politikk

Norsk likestillingspolitikk utvikles i skjæringspunktet mellom nasjonale tradisjoner, nordisk variasjon, europeisk og internasjonal påvirkning. Påvirkningen er gjensidig - Norge har for eksempel inspirert til at kjønnskvotering til næringslivsstyrene har kommet på den europeiske likestillingspolitiske dagsorden.

Innenfor dette forskningsområdet løfter CORE blikket utover norske forhold og ser norsk politisk agenda, jus og debatt i sammenheng med forhold utenfor landegrensene.

Norge står som kjent utenfor EU, men er likevel tilknyttet unionen på ulike vis. CORE analyserer de rettslige konsekvensene av denne tilknytningen, og betydningen for norsk politikkutvikling på kjønnslikestillingsfeltet.

Innenfor dette forskningsområdet undersøker vi også befolkningens holdninger til likestilling samt kvinner og menns tilgang til politikken, medieoffentligheten og organisasjonslivet.

Prosjekter

Mellom likhet og effektivitet: arbeidsinsentiver, sosial omfordeling og kjønnslikestilling i det reformerte pensjonssystemet

Tidsplan: 2015-2017
Oppdragsgiver: Arbeids- og administrasjonsdepartementet , NFR/EVAPEN

Prosjektformål

Formålet med prosjektet er å undersøke empirisk hvilke effekter pensjonsreformen har for ytelsesnivå, inntektsfordeling og likestilling mellom kjønnene.

Modul A

Prosjektet er organisert i tre moduler. I modul A foretar vi en detaljert beskrivelse av den insentivstrukturen det nye pensjonssystemet gir opphav til i et livsløpsperspektiv og vi undersøker de mulige effektene av denne på arbeidstilbudet til befolkningen i yrkesaktiv alder ved hjelp data fra FD-trygd.

Modul B

I model B bruker vi SSBs mikrosimuleringsmodell, MOSART, til å studere fordelingsvirkningene av det reformerte pensjonssystemet i et livsløpsperspektiv. Delprosjekter i denne modulen vil ta for seg effekter på den individuelle fordelingen av livsløppsinntekt, betydningen av familierelaterte ytelseskomponenter for fordelingen av husholdsinntekt, og sist men ikke minst hvordan pensjonssystemets fordelingsvirkninger blir influert av sosiale forskjeller i forventet.

Modul C

I den tredje modulen skal vi gjennomføre kvalitative intervjuer og web-baserte surveys for å studere hvordan individer og par tilpasser seg pensjonssystemet og hvilke oppfatninger de har med hensyn til opptjeningsreglenes rettferdighet og deres motiverende effekt. Vi fokuserer her spesielt på de familierelaterte ytelseskomponentene som omsorgspoeng, arv av pensjonsrettigheter mellom ektefeller, deling av pensjonsrettigheter ved skilsmisse og differensiering av pensjonsytelsene mellom enslige og ektefeller/samboende.

Prosjektsamarbeid

Prosjektet utføres i et samarbeid mellom Institutt for samfunnsforskning og Statistisk sentralbyrå.

Elites and society

Tidsplan: 2014-2016
Oppdragsgiver: FRIHUMSAM , FRISAM
Prosjektbakgrunn

Lederskapsundersøkelsen fra år 2000 viste at elitene i Norge sluttet opp om demokratiet og de demokratiske institusjonene, hadde tillit til de politiske institusjonene og samlet seg rundt sentrale kompromisser i norsk politikk.

I årene siden denne undersøkelsen ble gjennomført har det funnet sted vesentlige endringer både internasjonalt og i Norge. Finanskrisen, den økonomiske og politiske krisen i EU, klimaproblemene, økende globalisering og økt migrasjon – alle disse endringene representerer utfordringer for Norge. Prosjektet tar som følge for seg nedenstående spørsmål:

Problemstillinger
  • Hvordan har endringene og utfordringene preget forholdet mellom elitene i Norge og forholdet mellom elitene og befolkningen?
  • Er det fremdeles en stor grad av enighet mellom norske eliter eller har de glidd fra hverandre i vurderingen av demokratiet, den norske samfunnsmodellen og viktige politiske prioriteringer?
  • Er det samsvar mellom elitene og borgerne i synet på viktige nasjonale spørsmål? Hvordan ser elitene og befolkningen på hverandre?
  • Kan en for eksempel finne nedvurderende holdning er til borgernes demokratiske kompetanse blant elitene?
  • Opplever borgerne bestemte elitegrupper som nedlatende?
Milepæler
● Spørreundersøkelse med toppledere fra ti sektorer

Våren og tidlig høst 2015 gjennomførte Statistisk sentralbyrå en stor spørreundersøkelse med toppledere innenfor ti ulike sektorer i det norske samfunnet, på oppdrag fra Institutt for samfunnsforskning. I alt ble 1351 ledere intervjuet. Topplederne ble stilt en rekke spørsmål om sosial bakgrunn, om deres holdninger til ulike samfunnsspørsmål og til ulike sider av demokratiet. De ble også bedt om å rapportere om hvordan de hadde forsøkt å påvirke offentlige og politiske beslutninger.

 Oppdaterte data for norske parlamentarikere fra 2001-2013

Prosjektleder Trygve Gulbrandsen ble i 2015 invitert av en gruppe europeiske forskere til å være med å oppdatere en stor database om europeiske parlamentarikere – EASE CUBE. Denne databasen ble for noen år siden brukt som grunnlag for et to-binds verk om europeiske parlamentarikere. Vinteren oppdaterte Institutt for samfunnsforskning opplysningene om de norske parlamentarikere som ble valgt inn på Stortinget i årene 2001, 2005,2009, og 2013.

Mer informasjon:

Publikasjoner


Core