English

Utdanning og arbeidsmarked

Deltakelse på arbeidsmarkedet er avgjørende for den enkeltes autonomi og økonomiske uavhengighet. Høy yrkesdeltakelse er en sentral politisk målsetting og vesentlig for samfunnsmessig og økonomisk bærekraft.

Kjønnslikestilling i arbeidslivet har blitt omtalt som den norske likestillingspolitikkens suksess, men også dens akilleshæl. For mens Norge er på verdenstoppen i sysselsetting av kvinner, har vi samtidig et svært kjønnsdelt arbeidsmarked. At kvinner og menn jobber i ulike sektorer, næringer og yrker - på ulike stillingsnivå - har betydning for deres status, inntekt, arbeidsforhold og karrieremuligheter.

Hvor kvinner og menn plasserer seg i arbeidsmarkedet henger dessuten i økende grad sammen med utdanningsvalg og overgangen mellom utdanning og arbeid.

CORE kombinerer større strukturelle analyser av utdanning og arbeidsmarked med et flerdimensjonalt likestillingsperspektiv som ser etnisitet og klasse sammen med kjønn.

Prosjekter

Kvinner til toppledelse

Tidsplan: 2014 -
Oppdragsgiver: Norsk styreinstitutt/Innovasjon Norge

Prosjektet «Kvinner til toppledelse» er et samarbeidsprosjekt mellom Institutt for samfunnsforskning og Norsk styreinstitutt.

Prosjektet omfatter a) analyse av spørreskjema til styreledere i børsnoterte og offentlige eide selskap om rekruttering av kvinner til toppledelse og b) analyse av 80-100 CVer fra mannlige og kvinnelige toppledere. Norsk styreinstitutt står for innsamling av data og Institutt for samfunnsforskning for analysene.

Forskere: Sigtona Halrynjo, Marit Eline Lervik Christensen

Gender Segregation in the Labour Market

Tidsplan: 2014-2018
Oppdragsgiver: NFR

Prosjektets bakgrunn

I dette prosjektet undersøker vi blant annet velferdsstatens betydning for kjønnsdeling i arbeidsmarkedet, kvinner og menns karriereutvikling gjennom livsløpet samt ungdommers ideer om hvem som passer til hvilke jobber.

Man kaller det gjerne et «velferdsstatsparadoks» at kvinner og menn – i et land med så høy kvinnelig yrkesdeltakelse – fordeler seg såpass skjevt i arbeidsmarkedet. Kvinner dominerer for eksempel totalt i helsesektoren og menn dominerer fortsatt i stor grad i ledende stillinger i næringslivet. I prosjektet skal forskerne gå dypere inn i dette «paradokset».

Prosjektformål

Prosjektet skal sette det kjønnsdelte arbeidsmarkedet i Norge i et komparativt perspektiv, ved å sammenlikne norske forhold med forhold i land med andre institusjonelle kontekster. Hvilken betydning har institusjonelle forhold som eksempelvis omsorgsordninger for grad av kjønnsdeling? Og hvordan påvirker utdanningssystemets struktur segregeringen i utdannings- og yrkesvalg?

Ungdoms syn på kjønn og arbeid vil bli undersøkt gjennom en spørreundersøkelse designet for å plukke opp holdninger, verdier og sosiale normer. I hvilken grad opplever de at kvinner og menn «passer til» ulike typer jobber?

Kvinner utkonkurrerer nå menn i oppnådde resultater i utdanningsløpet. Finner vi igjen denne forskjellen når de kommer over i arbeidslivet? Dette vil bli studert blant annet ved å sammenholde karakterer med lønn.

Foruten den horisontale segregeringen, skal også den vertikale segregeringen legges under lupen. På hvilket tidspunkt i karrieren legges grunnlaget for underrepresentasjonen av kvinner i ledelse? Også når det gjelder ledelse vil Norge bli sammenliknet med andre land. Er det for eksempel slik at den norske statens likestillingspolicy bremser organisasjonenes egne likestillingsinitiativer, mens fravær av slik statlig policy får amerikanske organisasjoner til å kompensere med egne tiltak?

Som del av prosjektet vil også arbeidstakeres mobilitet i arbeidsmarkedet og deres bevegelser mellom arbeidsplasser bli studert. Hvilken betydning har barn og hvilken betydning har lønn i denne sammenheng? Medlemmer av samme hushold vil bli sammenliknet, blant annet for å kunne si noe om betydningen av partners jobb og beslutninger tatt på husholdsnivå.

Prosjektet vil i tillegg bidra med ny og oppdatert kunnskap om hvordan menn og kvinner beveger seg i arbeidsmarkedet gjennom livsløpet – det være seg eksempelvis før, under og etter småbarnsfasen.

Prosjektet er nært knyttet til Institutt for samfunnsforsknings CORE – Kjernemiljø for likestillingsforskning.

Utvalgte medieoppslag

Fire av 100 har kjønnsbalanse, Sigtona Halrynjo, 27.5.2016, Dagens Næringsliv

Jenter velger mer utradisjonelt, Liza Reisel, 8.3.2016, Forskning.no

Jentene er sterkere i hodet, Liza Reisel, 8.3.2016, Dagsavisen

Kronikk: De minkende kjønnsforskjellene, Liza Reisel, Mari Teigen, Kjersti Misje Østbakken, 4.2.2016, Aftenposten

Jevnere kjønnsdeling i arbeidslivet, Liza Reisel, 19.1.2016, Idebanken.no

Kvinner begynner å jobbe i det offentlige når de får barn, Pål Schøne og Sigtona Halrynjo, 1.12.2015, Forskning.no

Kronikk: Fakta om likestillingsparadokset, Liza Reisel og Mari Teigen, 16.1.2015, Morgenbladet

Mer informasjon:

Forskere: Liza Reisel, Pål Schøne, Erling Barth, Mari Teigen, Anne Lise Ellingsæter, Inés Hardoy, Kjersti Misje Østbakken, Sigtona Halrynjo, Ragni Hege Kitterød, Kristinn Hegna, Christian Imdorf, Mary Blair-Loy, Claudia Olivetti, Sari Pekkala Kerr

Understanding the gender gap in sickness absence

Tidsplan: 2013-2016
Oppdragsgiver: Norges forskningsråd

I dette prosjektet undersøker vi tre mulige mekanismer bak kjønnsforskjeller i sykefravær i Norge; (1) Betydningen av å få barn, (2) Investering i helse og (3) Statistisk diskriminering.

Den første delen av prosjektet vil gi en oversikt over sykefraværsmønster over livsløpet med særlig vekt på betydningen av barn i familien. Vi vil også bruke instrument-variabel metoder for å kunne evaluere den kausale effekten av barn på sykefravær. 

Den andre delen av prosjektet undersøker nærmere det tilsynelatende paradokset at kvinner har høyere sykefravær, men allikevel lever lenger. En mulig forklaring på dette kan være at kvinner i større grad og på et tidligere tidspunkt går til lege eller på annen måte tar bedre vare på egen helse. En annen forklaring er at det er biologiske forskjeller mellom menn og kvinner i typen sykdom og hvor fort man blir frisk. Vi ønsker å undersøke betydningen av forskjeller i adferd ved å sammenligne adferd etter sykdom som biologisk rammer menn og kvinner likt.

Den tredje delen av prosjektet undersøker om høyt sykefravær blant kvinner i seg selv gir lavere terskel for å sykemelde seg. En grunn til dette kan være at arbeidsgivere forventer at kvinner har høyt fravær sammenlignet med menn og at fravær derfor ikke gir det samme negative signalet til arbeidsgiver for kvinner. (Karriere-) kostnaden av å være hjemme når man er syk kan derfor være lavere for kvinner.

Forskere: Marte Strøm

Educational Trajectories:Choices,Constraints and Contexts

Tidsplan: 2013-2016
Oppdragsgiver: Norges forskningsråd

Prosjektets hovedproblemstilling er å undersøke ulike faktorer og kontekster som påvirker utdanningsutfall og utdanningsvalg blant ungdommer, samt konsekvenser for overgangen til arbeidsmarkedet. Prosjektet er tredelt. Den første delen undersøker skolemiljøet, nabolagets og lærernes påvirkning på karakterer og fullføring av videregående skole. Den andre delen ser på kjønnsforskjeller i utdanningsvalg og overgangen til arbeidslivet, og hvordan disse forskjellene påvirkes av bosted og sosial bakgrunn. Den tredje del har som formål å undersøke om etnisk segregering og lærerkvalitet på videregående skole påvirker elevenes karakterer og frafall samt lærernes rolle i dette.

Mer informasjon og publikasjonsliste finner du i Prosjektbanken.

Forskere: Inés Hardoy, Idunn Brekke, Liza Reisel, Paul Attewell, Sharon R Sznitman, Pål Schøne, Sara Cools

Publikasjoner


Core